10. mai ble dagen hvor den lille gruppa vår kom inn i Gaza. Bortsett fra at ingen går over grensegangen ved Erez uten å være berørt at hvor man er og hva som skjer så gikk alt bra.
Vi ble sluppet greit gjennom fra israelsk side og etter hvert når vi passerte sjekk pointene for passkontroll med mer – både for selvstyremyndighetene og etter hvert Hamas – så ble vi ønsket velkommen til Gaza på samtlige steder.
Norsk Folkehjelps gode palestinske medarbeidere møtte oss og tok oss fram til hotellet, som ligger på stranda. Enkelt hotell og med ei nydelig utsikt over strandliv (det er fridag i Gaza på fredagene) og fiskebåtene. Etter en god lunsj startet dagens utflukt.
Mahmoud tok oss med rundt i Gaza by for å se på ødeleggelsene som var gjort etter israels bombing. Like sterkt som det var å se alle ødeleggelsene med egne øyne, er det å se at det bygges opp igjen. Igjen og igjen – av tapre mennesker.
Vi var også innom Shifa-sykehuset der Mads Gilbert og Erik Fosse rapporterte samtidig som de bisto palestinerne under bombingen 2008 – 2009.
Nå er det tid for refleksjon og blogging om dagens hendelser – mens unger fremdeles leker på stranda utenfor vinduet mitt.
Jeg var på Vestbredden med en kvinnedelegasjon fra SV i oktober 2008, rett før bombingen på Gaza begynte. Vi fikk ikke lov til å reise inn i Gaza, men vi hadde en videooverført konferanse med kvinner fra fra Gaza. De måtte gjemme seg på et hotell, og utsatte seg for fare ved å prate med oss, fordi Hamas og PLO var i konflikt. Treffer du kvinner fra Fida-partiets kvinnegruppe, må du hilse fra kvinnene i SV. Ønsker dere en fin og trygg tur.
I morra skal vi møte UPWC Union of Palestinian Women Committes. Skal forhøre meg litt der.