Hele verden er full av kvinner, sterke kvinner vakre kvinner…
Dette ble på nytt erfart i dag, andre dagen i Gaza, – da vi startet dagen med et langt møte med Union of Palestinian Women Committees (UPWC).

UPWC ble grunnlagt i 1980 for å styrke palestinske kvinner på alle nivå og for å bidra i den palestinske nasjonale kampen mot den israelske militære ulovlige okkupasjonen av de palestinske områdene.
Fagforbundet og Norsk Folkehjelp støtter prosjektet der, blant annet er kvinner-kan-kurs sentralt.

Taghreed Joma`a, UPWCs direktør startet med og fortelle oss om organisasjonen, hvordan de jobber for å få økt kvinners deltagelse i politikken og anseelse i samfunnet for øvrig. De er i samarbeid med mange andre organisasjoner og inviterer bredt til kursene som holdes.
I Gaza er det 7 politiske partier – det er jobbet med økt deltagelse av kvinner mot alle partiene og det er oppnådd resultater. Kvinners selvstendighet, også økonomisk, – og arbeidet mot vold mot kvinner er også sentralt i arbeidet deres.

En 15 talls kvinner var til stede og det ble fortalt streke historier, hver på sin måte.
Khitam fortalte at hun hadde stilt som kandidat til valg i et politisk parti, med stor støtte fra UPWC, men hun tapte. – Det er ingen tradisjon i Gaza at kvinner støtter kvinner på denne måten. Kvinner er selv usikre på at kvinner kan ta de politiske rollene, de spør sine menn og blir rådet til å stemme på menn.
Men vi lærer av våre feil, fortalte Khitam. Vi lærer kvinnene å stemme, velge riktig parti og vi trener på å være kvinnelige ledere.

Fagforeningsaktivisten Samira har vært medlem i UPWC siden 1989. På den tiden var det å være kvinneaktivist en skam i Gaza. Det er fortsatt et vanskelig arbeid på grunn av tradisjonene i samfunnet og på grunn av Israels okkupasjon. Hun snakker om at kvinner må respektere seg selv og hun forteller om hersketenikker menn bruker for å overse kvinner som vil delta politisk. Hvordan få kvinner til å tro på sin rolle i samfunnet og hvordan beskytte kvinners rettigheter som arbeidere er viktig arbeid mener Samira, som i dag har en lederrolle i syndikatet, som hun kaller det.

Når Fayroz starter og fortelle sin historie, der hun som ung student ble fengslet i 1970, fordi hun jobbet politisk og demonstrerte for et fritt Palestina – ja da fortalte hun med en slik intensitet at hjertet følte hennes historie, før den ble oversatt fra palestinsk til engelsk. Tre ganger ble hun fengslet. Hun forteller om torturen – jeg ble torturert som en mann, sier hun. Hun forteller også om psykisk tortur og at familien hennes ble truet.
Dette var den hardeste tiden i livet mitt. Etterforskerne ville ha meg til å glemme alt om Palestina og min palestinske identitet. Jeg føler at jeg fremdeles er i et fengsel. Vårt land er okkupert og vi må få landet vårt tilbake.

Ungdomsrepresentanten i UPWC er Samah på 24 år. Hun fikk hjelp av UPWC da politiet angrep henne i en demonstrasjon og har siden deltatt på kurs som hun kjenner styrker henne.
Kombinasjonen av kvinner med mye erfaring, sammen med de unge, skaper en stor kraft i organisasjonen.

Flere kvinner tar ordet. De takker for mulighetene de har fått gjennom prosjektene og kursene/treningen i UPWC. En sier at hun føler at organisasjonen er hennes annet hjem.
Ei kvinner sier hun tror at de neste årene blir mer farlig for de palestinske kvinnene, – hun frykter for islamiseringen. Flere sier seg enig i dette.

Det ble et sterkt møte med alle disse kvinnene! Vi spiste lunsj sammen etter møtet, – god palestinsk mat som kvinnene hadde laget til.
Takk til hver og en av dere, sterke, vakre palestinske kvinner! – For at dere fortalte historiene deres og for at dere var så åpne med oss.

Etter vi skiltes fra våre nye venner i UPWC var det enda mye igjen av dagen. Vi besøkte:
– Fiskerne som hadde mange historier om Israels stadig nye måter å trakkasere dem på. Nå gjelder det ikke lenger og kutte fiskelina, nå skytes vannkanoner og annet mot båtene deres. De settes rett og slett ute av stand til og forsørge seg selv og familiene sine.
– En bondefamile, der Fagforbundet støtter et vannprosjekt. Familiens gård ligger ikke langt fra den israelske grensa og der familien i likhet med fiskerne stadig blir utsatt for den israelske trakkkaseringa. Et eksempel er at nyplanta palmer blir ødelagt fordi israelerne er ute og prøver nye tanks.
– Vi traff kvinnen som har fått et prosjekt med bier – som hun tjener penger på ved og selge honningen sin. Vi traff en annen kvinne som hadde fått et prosjekt med to sauer som hadde formert seg til åtte. Da vi var der var det nettopp kommet to nyfødte lam. Et vellykka prosjekt, som forsørger familien.
– Samonifamilien, som mange husker fra bombinga i 2008/2009 – der 29 familiemedlemmer ble drept av israelsk bombing – vi var der og traff en av Samonikvinnene. Fagforbundet er med og støtter et prosjekt der hun har fått et stort drivhus, der det dyrkes tomater. Også et sterkt møte med en flott kvinne som finner styrke, tross alt hun har mistet.

Til sist gikk turen til Rafah, der vi fikk den store opplevelsen det faktisk var, – å se tunnellene der det fraktes varer fra Egypt og til Gaza.