Jeg er tilbake i Øst-Jerusalem på det vakre Jerusalem Hotel. Jeg har kommet tilbake over Erez sammen med den lille gruppa mi, Stein, Vegard, Thomas og med Norsk Folkehjelps koordinator Kjetil – som har fulgt oss hele tia i Gaza og nå på reise tilbake.
Vi har møtt den andre delen av delegasjonen vår, som har vært på Vestbredden. Vi møttes oppe på Oljeberget og gikk veien ned sammen. Gjennom de religiøse hellighetene, klagemuren mm.
Det var godt å se de andre igjen. Alle er vi fylte av det vi har opplevd, – hver på vår måte.

Nå sitter jeg her på senga mi og har sett gjennom bildene jeg tok i dag. Siste dagen i Gaza. Jeg tenker på dem det ble så vanskelig å reise ifra; Reem, Wedad, Mahmoud, Khalil, Yousef og Ashrat.
Dere har gitt så masse og jeg vil lage en egen takkeblogg når jeg er kommet hjem og jeg er veldig glad for at jeg skal få møte tre av dere i Norge til høsten.

Hvordan ble siste dagen i Gaza?
Wedad, Mahmoud og Kjetil dro sammen med oss til SOS Barneby i Rafah. Det var et spesielt ønske vi i Fagforbundet hadde – det å få møte barnebyen.
Det ble en flott opplevelse. Gode voksne, flotte unger og ungdommer som tok imot oss. Fortalte om barnebyen med familiehus, barnehage og skole.
Barna danset for oss og vi fikk omvisning. Det var godt det vi så.
Vi lurte på utvelgelsen av ungene – hvem fikk komme hit? Det er mye som blir tatt i betraktning. Blant annet vurderes de psykiske effektene etter bombing og okkupasjon. Noen er hjemløse. Det invisteres i unger som kan bli sterke for framtia.
Vi besøkte et av familiehusene der jentene fra 14 år og opp bodde. Flotte jenter som forbereder seg til selvstendige liv.

Mens vi gikk omkring kom israelske jagerfly – som brøt lydmuren og ga sin tydelige beskjed: Vi er her – ikke glem det! Dette er noe som skjer hele tia og det var nok vi besøkende som reagerte mest.

Etter Rafah og barnebyen var det tilbake til Gaza by og god fiskelunsj sammen med våre venner hos Norsk Folkehjelp – Norwegian Peoples Aid Palestine.

Mahmoud og Ashrat fikk kjørt oss trygt fram til Erez. Et stopp på turen var i en av flyktningeleierene som var Mahmouds hjem inntil han flyttet ut i 2009. Vi fikk se gata, huset som ble truffet av en drone – mens Mahmoud og mange flere var inne i huset. Mye gjenoppbygging foregikk i området rundt.
Livet går videre – palestinerne bygger utrettelig opp igjen de bombede og ødelgate områdene – så langt det går.

Returen gjennom Erez var av en annen dimensjon enn når vi kom inn. Med kroppskanning, fullstendig gjennomgang av baggasje, stemmer som ga ordre fra etasjer over – mennersker vi ikke så – bare stemmer. Spørsmål og sjekkinger. Likevel bare en brøkdel av det palestinerne opplever, hvis de i det hele tatt får reise gjennom.

Adjø Gaza! Jeg vil tilbake.

Om noen timer starter siste dagen i Palestina for denne gang.