Når man besøker Gaza og bor i området på stranda, der hotellene er og de internasjonale kontorene – da kan man oppleve korte strømbrudd og problemer med nett tilgang i perioder. Slik jeg gjorde i går kveld, da jeg ville blogge om gårsdagens hendelser etter opplevelsen med fiskemarkedet.
Dette er ikke en dråpe i havet i forhold til hva innbyggerne i Gaza opplever med timelange strømbrudd daglig. Dette var en av de mange tingene Hamada A. Al-Bayari i OCHA kunne fortelle oss om.

United Nations office for the Coordination (OCHA)
Besøket på FN kontoret i Gaza og møte med Hamada ga de klare fakta. Detter er fakta som verden vet og som rapporteres. Alt om situasjonen i Gaza er dokumentert – det sosiale, humanitære, økonomiske osv.
Hamada snakker også om hva det gjør når foreldre ikke føler at de er i stand til å beskytte barna sine. Hva det gjør når det ikke blir tilrettelagt for ungdom, slik at de får ta utdannelse og arbeide.
Vi er innom situasjonen for fiskerne – der sjøgrensa var 20 mil etter Oslo-avtalen. Ei grense som ble redusert til 12, 6 og i dag 3 mil. Fiskerne trenger ei grense mellom 12 og 16 mil for å kunne drive fiske på en akseptabel måte.
Det ble mange tallfakta, noen av eksemplene er 35% unge som ikke får utdannelse, 39% fattige etter internasjonal standard med 2 dollar pr dag og 80% trenger hjelp til mat.
Hamada snakket også om framtiden, der det i 2020 vil være 2.13 mill innbyggere i Gaza. I dag er det 1.7 mill.

Hva gjør verden med alle disse faktaopplysningene som OCHA – FN skaffer til veie og rapporterer. Alt er dokumentert. Lukker øynene? Man kan ikke si at man ikke vet for det gjør man.

Ungdommen på GUCC
General unions of cultural senter (GUCC) er et av prosjektene som Fagforbundet støtter sammen med Norsk Folkehjelp. Her er det prosjekter og kurser for ungdom – for å styrke ungdoms deltagelse i samfunnet. Både jenter og gutter deltar – det er noe overkant av deltagelse blant jentene.
Det ble et sterkt møte med ungdommen. Samtlige utrykker at prosjektet betyr mye for dem og at de kjenner at det gir dem muligheter:
– Det gir meg styrke til å stå opp og snakke om ungdomemrs situasjon sier ei jente. Vi lærer om reglene og vet hva vi kan gjøre sier en annen.
Men – så kommer frykten for framtia og håpløsheten fram, og ungdommene er ærlige:
Eii jente sier: Jeg har mine drømmer, jeg vil ut og reise. Blir jeg i Gaza har jeg ingen ting.
En ungdom fra Norge har mange sjangser. Vi har det ikke. Vi vil ha ekte sjangser. Jeg jobber hardt for å emigrere ut av Gaza.
Jeg elsker mitt land men min eneste sjangse er å emigrere. Alt dette er sitater fra ungdommene.
Flotte og sterke ungdommer som ikke var redd for å ta til ordet og si hvordan de opplevde livet og situasjonen.
Et ønske de ga til oss i Fagforbundet var hjelp til å koordinere seg med annen ungdom, for eksempel i Norge. Dette skal vi følge opp når vi kommer hjem.

På kvelden var det middag sammen med representanter fra de prosjektene vi har møtt. Jeg fikk på nytt snakket mye med kvinnene fra UPWC.
De var opptatt av hva jeg syntes om Gaza? Var det slik jeg hadde hørt? Hva synes jeg om kvinne i Gaza? Jeg fortalte at det var slik jeg hadde hørt. Ødeleggelsene var akkurat slik. I tillegg fortalte jeg dem om det vakre Gaza jeg ser og de vennlige og gjestfrie mennenskene.

Jeg tar vare på hvert minutt her i Gaza – det er en gave!